Bokmålsordboka
cirkumpolar, sirkumpolar
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| cirkumpolar | cirkumpolart | cirkumpolare | cirkumpolare |
| sirkumpolar | sirkumpolart | sirkumpolare | sirkumpolare |
Uttale
sirkumpolaˊrOpphav
fra nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’Betydning og bruk
- som angår eller er spesiell for polområdene
Eksempel
- en cirkumpolar dyreart
- om stjerne: som står nær en av polene og derfor aldri kommer under horisonten